Som ansatt i en bedrift, eier eller som en del av ledelsen i bedriften, vil man komme bort i temaet yrkeshygiene. Hvor stort akkurat dette teamet er på din arbeidsplass avhenger selvsagt av hva man arbeider med.
Noen bransjer er mye mer utsatt for helsefarer enn andre. Bedriftshelsetjenestene i Oslo og omegn har alle ytterst kvalifiserte yrkeshygienikere som bistår alle typer arbeidsplasser og industrier i hovedstaden.
Hva er yrkeshygiene?
Her snakker vi om arbeidsmiljø på arbeidsplassene. Yrkeshygiene dreier seg om å foreta målinger og å kartlegge bedrifters kjemiske, biologiske og fysiske arbeidsmiljø. Dette er aktivt arbeid for å redusere helsefarer i arbeidsmiljøene, og bedriftshelsetjenesten samarbeider på arbeidsplassene med ledelsene og verneombudene.
Før man kan gå i gang med faktiske målinger for å finne ut av hvordan det aktuelle arbeidsmiljøet er, gjør man en del oppgaver i forkant. Man kartlegger og gjør ulike risikovurderinger for å finne det som skal måles slik at man som sluttresultat får et arbeidsmiljø som er helsemessig forsvarlig.
- Er de ansatte utsatt for ulike eksponeringer?
- Gir eventuelle eksponeringer risikoer for de ansattes helse?
- Hva måler man og hvordan.
- Legger frem forbedringstiltak og setter opp etter-kontrollmålinger der det er nødvendig.
- Finner ut av hva som er faktiske verdier og hva målene skal være i forhold til akseptable verdier.
Yrkeshygienikere
Hvem i bedriftshelsetjenestene er det som jobber sammen med bedriftene og gir råd og veiledning i yrkeshygiene? De i bedriftshelsetjenesten som arbeider med dette heter yrkeshygienikere og er sertifisert i dette arbeidet. Man finner mennesker med denne arbeidstittelen i bedriftshelsetjenester og på sykehus.
Yrkeshygienikeren som man vil møte på arbeidsplassen gjennom bedriftshelsetjenester, har oftest en utdanning som ingeniør eller en annen universitetsutdanning. For å jobbe med yrkeshygiene må de også ha tatt etterutdanning i form av kurs. De som derimot arbeider med dette på sykehusene har bakgrunn som leger.
De første som ble spesialutdannet som yrkeshygienikere arbeidet i Arbeidstilsynet og den aller første som ble ansatt med denne tittelen ble ansatt i 1974.
Yrkeshygiene er en del av HMS
Siden dette fagfeltet er en del av HMS-arbeidet i bedroftene, foregår ofte dette sikkerhetsarbeidet sømløst i arbeidet og på arbeidsplassene. Mange har utarbeidet svært gode rutiner og ofte vil de fleste ansatte ikke tenke over arbeidet og oppgavene som ligger bak. I Norge er det arbeidsmiljømyndighetene som har det overordnede tilsynsansvaret.
Man ønsker å oppnå den beste helsen og sikkerheten for arbeiderne på arbeidsplassene, og redusere farer og risikoer til det minimale. Dette er forebygging av sykdommer og skader i arbeidsrelaterte sammenhenger. For å få til dette må man få gode oversikter risikoer slik at man tilrettelegge for tiltak som skal fjerne risikoene. Risikoer kan være blant annet:
- Støv, giftige stoffer og gasser
- Strålinger
- Vibrasjoner, støy og belysning
Kartlegging av arbeidsmiljø er ikke noe nytt
Yrkeshygienikerne som arbeider i bedriftshelsetjenester rundt om i Oslo og i resten av landet, arbeider med ting som i en årrekke faktisk var glemt. Hvis man for eksempel tar risikoen for støveksponering.
Dette er noe man bør ta hensyn til i de fleste yrker. De aller først måleinstrumentene man har funnet for å måle dette, ble laget rundt 1860. Altså helt tilbake til tiden rundt borgerkrigen i USA tenkte man på støv og fant en måte å måle dette på. Det tok hele 60 før noen oppfant dette igjen.
I siste halvdel av 1800-tallet var det ikke kun støveksponering folk forsøkte å finne måter på å beskytte seg mot. Første kjente internasjonale samling og utstilling som omhandlet hygiene fant sted i Brussel i 1876. Her fikk man blant annet vist en skolebenk som senere skulle bli modellen man laget skolemøbler av.
Ved konstruksjonen av denne skolebenken hadde man vevd sammen helsemessige behov sammen med teknologi. Og i 1886 fikk man en publisert oversikt over arbeidshygieniske verdiene for svovelsyre og ammoniakk.
Allerede i middelalderen jobbet det med løsninger for å rense luften i alle gruvene rundt om i Europa. Arbeiderene befant seg langt under bakken i svært helseskadelige omgivelser, og risikoene ved dette arbeidet var godt kjent.
Andre ting som faller inn under yrkeshygiene
Arbeidstilsynet har satt som krav at bedriftshelsetjenester skal ha tilstrekkelig kompetanse i arbeid med yrkeshygiene. For bedrifter vil det være yrkeshygienikeren i bedriftshelsetjenesten man samarbeider og rådfører seg med. I tillegg til bedrifter er de inne på blant annet skoler, barnehager, kirker og andre forskjellige steder hvor mennesker oppholder seg daglig.
Arbeidet deres omfatter også undervisning og videreformidling i tillegg til at det kontinuerlig foregår forskning på feltet. Ved yrkesskader kan man få veiledning og det bistås ved oppføringer av nye bygg, samt i forkant av opp-pusningsarbeid og forbedringer av eksisterende bygninger. Yrkeshygienikeren har et meget bredt arbeidsfelt.
Kilder: https://yrkeshygiene.no/temaer/yrkeshygienens-historie-i-norge/yrkeshygienes-opprinnelse.html | https://sml.snl.no/yrkeshygiene